Det går seg til

Katla og jeg har virkelig funnet tonen. Vi herjer og styrer på. Hun er ikke redd av seg den lille Katla. Jeg blir litt overgitt over at hun er så tøff som hun er. Av og til må jeg virkelig si fra om at nok er nok. Men vi har det virkelig kjekt sammen. Mens matmor har vært på sykehus, er det matfar som har stellt hjemme. Det har vært greit det også - litt forandring fryder. Nå er matmor hjemme og er ikke helt seg selv. Det blir nok noen rolige dager fremover. Ja - Katla sørger nok for at det blir liv.